Mye glemt, men det dukker stadig opp glimt...

Som overskriften sier, så er det mye som er glemt. Satt å tenkte på tiden jeg var på sykehuset etter keisersnittet og den lørdagskvelden. Hadde helt glemt at jeg fikk besøk av fantastiske Hege <3 Hun kom med blomster og ukeblad til meg <3 Sitter med ettertanke om at jeg sullet ganske mye. Men kanskje ikke så rart når man mistet nesten en liter blod. Soer seg selv at hjernen ikke får nok slik at man klarer å tenke klart. :-P
Men du skam vite det Hege, jeg satt utrolig stor pris på at du kom å hilste på meg den kvelden <3

Samme kveld ble Amanda satt over i respirator. Og natta ble det lite søvn. Både pga smerter, megahodepine pga spinalbedøvelsa. Fikk det som så fint kalles spinalhodepine. Og jeg gledet meg til mannen og eldstejenta vår skulle komme på besøk på søndagen. Hun skulle få møte lillesøster. <3

Jeg følte det var en evighet å vente på at de kom på sykehuset. Men det var og pga ensomheta og mangel på søvn om natta og jeg bare ville ned til babyen min som lå på andre siden av bygget. Håpet på å få kunne få holde i henne denne dagen. Men det gjorde jeg ikke.

Det er mye av denne dagen jeg rett og slett ikke husker. Husker ikke hvem som kom på besøk eller noe. Husker bare hodet føltes ut som et vakuum med konstant smerte og svimmelhet. Men husker vi fikk beskjed om at Amanda skulle på MR dagen etter.

Mandagen kom, og ingen visste når på dagen Amanda skulle inn på MR. Men fikk endelig telefon om at de var ferdig på MR og vi kunne komme ned å treffe henne. Da fikk jeg endelig lov til å holde henne <3 Det var en fantastisk følelse, og veldig etterlengtet. Men fikk ikke holde henne lenge før jeg ble kalt opp, for jeg skulle få bloodpatch pga spinalhodepina jeg hadde.

Etter bloodpatchen ble jeg sengeliggende i enda flere timer. Flere timer jeg ikke fikk tilbringe med jenta mi. Måtte ligge flatt i 3 timer på rygg. Keg som hater å ligge på ryggen.

Husker svigermor kom denne dagen. De hadde kjørt om kvelden/natta for å komme å hilse på det nye familiemedlemmet <3

Men denne dagen så snudde lykke, glede og beskymringer seg om til et stort sjokk og ikke minst fortvilelse. De hadde fått svarene fra MR undersøkelsen, og det viste seg at Amanda hadde fått en veldig stor hjerneskade. Det var derfor det ikke var noe skrik i fra henne når hun kom ut av magen, og derfor hun bare sov. For den hjernehalvdelen som fungerte var den delen som styrer de vitale organene som hjerte, lunger, tarmer. Ikke den motoriske delen. Dette kom som et sjokk for oss. Jeg brøyt sammen. Forklaringen på dette var surstoffmangel i magen, men årsaken til det var ukjent. De hadde ikke vært borti lignende tilfelle fikk vi vite...

Så da fikk vi beskjed om at de skulle avslutte behandligene som de hadde gitt henne mot infeksjoner og bakterier. Og spørsmålet om hvordan vi skulle gjøre det fremover. Hva vi ville gjøre om respiratoren ble fjernet og hun sluttet å puste. Ingen viste hvor lenge hun ville leve om vi tok av respiratoren.

Uten å ha snakket sammen, mannen min og jeg, så var vi begge enige i at om hun slutter å puste så var det det som var meninga. Rett og slett "guds vilje". Verdens verste avgjørelse. Hjertet mitt var knust. Og det ble avgjort om at dagen etter, tiradag, skulle vi ha hastedåp for Amanda Elise.

Bilder av da jeg fikk holde litjpia mi første gang, og storesøster som fikk møte lillesøster <3

Ingen kommentarer

Bæsta

04.11.2012 kl.01:22

Fin blogg du har laget her jenta mi! <3

Lite hi

04.11.2012 kl.21:27

Fin blogg du har, Hilde. <3 veldig trist og vondt å lese. kan tenke meg at det hjelper litt å skrive om det. Amanda og Emilie er to skjønne prinsesser :) Tenker mye på dere- og håper vi kan ses igjen snart :)

.Beate Gundersen

04.11.2012 kl.23:02

Du skriver så levende og vakkert, at du får tårene fram i øyekroken min. Håper at tiden leger sårene litt etter litt, og at du kan nyte de vakre bildene av henne og den tiden du fikk holde henne. Tror nok hun vet at hun var og fortsatt er elsket:=)

AngelMom Hilde

07.11.2012 kl.01:25

Lite hi: må møtes snart igjen :) og viss du har tips til hvordan jeg kan designe bloggen, så hadde det vært fint =)

Lite hi

07.11.2012 kl.09:02

Jeg har ikke laget designet på min blogg selv, så jeg er ikke så flink til det - men noe kan jeg helt sikkert få til:) vi er med familien min i Todalen nå, jeg har ikke med data - men når vi kommer hjem kan jeg prøve å få til noe:) klem

AngelMom Hilde

07.11.2012 kl.12:01

Lite hi: Det går bra =) har det ikke travelt med designet =) har dere det fint i Todalen da?

Skriv en ny kommentar

AngelMom Hilde

AngelMom Hilde

26, Orkdal

Jente på 25 år, gift med Frode og sammen har vi to nydelige jenter: Emilie Marie på 4,5 år og englejenta Amanda Elise som ble 4 dager. På fritiden bedriver jeg med hekling, jobber som bowlingvert og driver litt med bowling selv. Her er min hverdag og min hjelp i sorgprosessen av å miste englejenta vår.

Kategorier

Arkiv

hits