Tiden før og rundt begravelsen

Vi var kommet hjem, og det skulle bli ei tøff uke. Allerede dagen vi kom hjem fikk mannen min slengt virkeligheten i trynet, og det var tøft. Innom på bensinstasjonen på tur hjem så fikk han spørsmål om hvordan det var å bli tobarnsfar, og det var et tøft spørsmål å få, når ingen visste hva som hadde skjedd, andre enn de aller nærmeste.

Torsdagen så fikk vi masse hjelp av familien vår hjemme. Jeg var langt i fra i form, ville bare gråte og lå på sofan i halvsvime, enda jeg hadde sovet bedre den natta enn hva jeg hadde gjort når jeg var på sykehuset. Jeg tror Emilie var hjemme den dagen fra barnehagen, for begravelsesagenten skulle komme om jeg ikke tar feil, og han ville møte henne for å se om hun ville snakke med han om hva som hadde skjedd. Men hun hadde funnet frem piratflagget som hun hadde laget i barnehagen og gikk å sang på kaptein Sabeltanns sang "hiv og hoi, snart er skatten vår", og det var tydelig at hun ikke ville snakke om det.

Vi ble satt til å gjøre oppgaver. Vi måtte skrive dødsannonsen til Amanda Elise. Ikke akkurat det man ser for seg at man skal gjøre i barseltiden. Men det måtte gjøres. Vi fikk flere oppgaver som skulle gjøres utover dagene før begravelsen, for den skulle være om en uke fra den dagen.

Senere på dagen så var det dansing til Emilie. Og vi dro sammen alle 3 til Orkanger slik at hun fikk holde på sine faste rutiner. Det var tøft å gå ut døra. Angsten krøp gjennom hele kroppen. Jeg var på randen til å bryte sammen... Men jeg og mannen min gikk sammen, og jeg hadde han å støtte meg på. Det var veldig godt.

På kvelden måtte vi sette oss til å skrive dødsannonsen som skulle være ferdig innen kl 12 på fredagen. Så på kvelden ble den skrevet, og sendt til begravelsesagenten. Fikk kjapp tilbakemelding fra han, og småting ble justert før den var ferdig. Og her er diktet vi brukte i annonsen


Så god natt, kjære datter,

vi er nødt å ta farvel.

Du er ikke blant oss,

Men levende likevel.

I våre hjerter du lever,

og vi savner deg så.

Du er vår lille Amanda,

Vår lille engel nå.


Den helga fikk vi besøk av mamma, stefar og bæsta. Fikk hjelp til å pakke inn til vinteren, og bæsta hjalp meg å vaske vinduene. Jeg må si jeg har aldri sett vinduene så rene før. Så tusen takk til bæsta ♥ Og vi fikk servert middag. Husker ikke helt hva vi hadde den dagen.

Lørdagen kom pappa og stemor på besøk, og vi fikk servert viltgryte med potetmos, hjemmerørt tyttebær og brokkoli. Det var gode saker ja. Grunnen til at jeg husker det, er for at det er så sjeldent jeg får servert, og det er så godt ;-)

På søndag kom lillebror innover til oss og var noen dager. Var godt å ha han her. Han skulle egentlig sitte barnevakt på meg, for det var truende at mannen min måtte ut på jobb den natta, for ting hadde plutselig forandret seg. Men han slapp heldigvis det likevel, for det ordnet seg med vikaren.

Planlegginga til begravelsa var tung. Men vi fikk bestemt oss for både sanger som skulle synges, og begravelsesagenten ordnet med sanger i kirka. Det ble Børge Rømma som er vokalist i Too Far Gone. Siden vi sa til begravelsesagenten første dagen vi møtte han at den ene sangen fra Too Far Gone som heter "Et siste åndedrag" var den sangen jeg ville ha i begravelsen, så sa han at han skulle snakke med Børge for å høre om han var ledig den dagen, og det var han =) Andre sanger vi hadde bestemt oss for var "Tears in Heaven" og "Precious Child". Sistnevnte sang hadde ikke Børge hørt om tidligere, men han tok den på strak arm likevel. Så tusen takk for nydelig sang i kapellet, Børge!

Så måtte vi velge blomster til begravelsen, og etter å ha bladd i heftet, så var det ingen tvil, vi måtte ha en sommerfugl.

Bilde av sommerfuglen som var fra oss

Høyt elsket, dypt savnet er teksten på båndet

 

Vi fikk ordnet med lokale der vi skulle ha minnestund etter begravelsen med de nærmeste. Fikk også to gode venninner til å hjelpe til med serveringa. Tusen takk til Lene og Jadie for at dere stilte opp og hjalp til ♥

 

Dagene før begravelsen var det veldig godt å ha noen rundt seg hele tiden, selv om at det ikke ble snakket så mye om det som hadde skjedd, men det faktum at de var der og gav meg et stryk på kinnet og en klem når jeg trengte det, at de hjalp til med forskjellig husarbeid og laget mat til oss, det satt jeg utrolig stor pris på. At jeg også fikk hjelp til å frakte og hente Emilie i barnehagen var også godt. At venner innviterte seg selv til å komme å drikke kaffe når man ikke har energi til å innvitere noen selv, det er slike småting man setter stor pris på. At de tar med noen ting til kaffen i tillegg er godt =) Alle de små tingene som skjer rundt en, setter man veldig stor pris på. Tusen takk til alle sammen som har stilt opp for oss og har vært der for oss i den tunge tiden.

Må innrømme at selv om at man har lyst å være alene og grave seg ned i senga å bare bli der til marerittet er over, og man har lyst å avvise folk for at man har det så vondt inni seg, så er jeg glad for at jeg har svart ja til å ta imot besøk, for å ha noen rundt meg. Blir man sliten, så har man også lov til å si at man trenger hvile, kom gjerne på besøk senere. Kanskje ikke alle sammen som ser på det på samme måte som jeg gjør, noen vil kanskje sørge alene, men får man delt sorgen med andre, lar andre få se hva som skjer, så blir sorgen lettere å bære på, syns jeg. Mer om dette senere.

Ingen kommentarer

Laura

13.11.2012 kl.17:47

Fant bloggen din på englesiden.

Det er egentlig helt absurd at man må ta stilling til så mye etter et dødsfall. Der sitter man helt lammet etter sjokket og skal helst være kreativ og handlekraftig! Kjenner igjen din beskrivelse av dagene rundt begravelse...

For et nydelig dikt dere hadde i annonsen. Her presset tårene seg på.

Sender deg en klem.

Skriv en ny kommentar

AngelMom Hilde

AngelMom Hilde

26, Orkdal

Jente på 25 år, gift med Frode og sammen har vi to nydelige jenter: Emilie Marie på 4,5 år og englejenta Amanda Elise som ble 4 dager. På fritiden bedriver jeg med hekling, jobber som bowlingvert og driver litt med bowling selv. Her er min hverdag og min hjelp i sorgprosessen av å miste englejenta vår.

Kategorier

Arkiv

hits