Begravelsen og dagene etter....

Torsdag 4 oktober var begravelsen til vår lille engel. 

 

Dagen før hadde vi vært i Trondheim å henta kista til Amanda Elise på St.Olavs-kapellet. Det var vår første og siste biltur sammen med vår lille engel.

Vi bar henne selv fra kapellet og inn i bilen vår, samt bar henne opp til kapellet der begravelsen skulle være.

 

Den følelsen av å se den lille kista igjen og vite at ens lille baby ligger i den, gjør at man føler man bare vil rive opp lokket og holde i babyen sin. Men jeg gjorde ikke det. Men hadde veldig lyst å bare rive opp lokket og holde henne igjen, men hele kroppen strittet imot. Var redd for at det nydelige bildet jeg allerede hadde i hodet om hvordan hun lå når vi la henne ned i kista, skulle bli ødelagt. Var redd for at babylukta som jeg hadde i bakhodet skulle bli helt feil. Så kista ble ikke åpnet.

 

Torsdagen så dro vi tidlig til kapellet, ordnet med blomstene og tente på lysene.

Mange nydelige blomster var det. Sommerfuglen var fra oss tre til vår lille engel. Oppå kista fikk jeg blomsterdekoratøren til å lage et hjerte med strå og legge 3 hvite roser oppå. En for hver og en av oss.

 

Det dukket opp mange i det lille kapellet. Tror det var rundt 70 stykker der. Godt å se at alle de hadde muligheten til å komme. Og jeg vet også at det var flere som ville komme, men ikke fikk tatt seg fri fra arbeid. 

Var sikkert en grei sermoni, husker ikke talen eller noe, for jeg satt der i min egen lille "boble". Alt var så virkelighetsfjernt. Eneste som sprakk bobla mi var sangene som ble sunget. Da strigråt jeg. Klarte ikke å holde igjen på noen ting.

Når alle prekene og salmene og det var ferdig, så bar snuppa mi, mannen min og jeg kista ut til gravplassen. Der sank vi kista sammen med søstra til mannen min og lillebroren min.

Det ble lagt ned roser og tegninger bra barna til henne. Og det var mange kjente mennesker og noen som jeg aldri hadde truffet før som kom med kondolanser på grava.

Etter begravelsen hadde vi minnestund med de nærmeste.

 

Vi fikk også invitasjon til minnestund første søndag etter begravelsen. Så vi dro dit. Mamma, stefar og svigermor var også med. Det vi ikke viste var at det skulle være dåp samtidig den dagen. Snakk om slag i trynet. Hadde mest lyst å springe ut av kirka da. Det var skikkelig vondt å være der da....

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AngelMom Hilde

AngelMom Hilde

26, Orkdal

Jente på 25 år, gift med Frode og sammen har vi to nydelige jenter: Emilie Marie på 4,5 år og englejenta Amanda Elise som ble 4 dager. På fritiden bedriver jeg med hekling, jobber som bowlingvert og driver litt med bowling selv. Her er min hverdag og min hjelp i sorgprosessen av å miste englejenta vår.

Kategorier

Arkiv

hits