Siste tiden...

I den siste tiden har jeg faktisk hatt det litt bra. Hverdagen har gått mer eller mindre som en lek og jeg har ikke hatt det så tungt. Kan være noe med våren som er på tur inn i landet, men også kan det være etter at jeg var å så Lisa Wiliams live i Trondheim. Da fikk jeg en god følelse inni meg.

Så hvorfor skulle jeg få en god følelse av å være på en slik forestilling der en person står og formidler beskjeder fra de døde? Rart igrunn, for jeg fikk ikke kontakt med de som sto meg nær, som våker og passer på meg. :-) Men det som ble sagt til å begynne i showet av Lisa, og samtidig at det kom en pitteliten englefjær flygende fra intet og la seg så fint på låret mitt, det var det som gjorde dagen min god. Samtidig at jeg har sett englefjær hjemme i etterkant. Og jeg tar det som et tegn på at jeg har "besøk". Kal meg gjerne gal, men du kan ikke gjøre meg "normal".

Ellers har det vært en fantastisk påske. Vært på påskeverksted og lagd masse flotte kyllinger som fortsatt dekorerer stua vår. Skal få i kasse for å oppbevare dem i i løpet av uka.

Jeg har og vært kreativ i forhold til påska, og hekla figurative påskesaker som jeg har pynta opp stua med. Kyllingen har jeg funnet oppskrift på garnstudio.no samt kurva og eggene oppi der. Påskeharen fant jeg en annen plass, husker ikke hvor, men om koen lurer på det er det bare å spørre, så skal jeg finne link. :-)

Som sagt har påska i Sør Trøndelag vært nydelig, og vi har kost oss i bakken med akebrett og ski sammen med familien. Vi tok turen til Sverige på påskeaften, var innom Åre og Storlien å handlet litt. Vi hadde egentlig snakket om mulighetene for å dra sørover, men det passet ikke i forhold til jobb, og vi snakket om å dra nordover, men var rett og slett skeptisk pga mulighetene til å kjøre seg fast med bilen, for det er ingen egnet vinterbil for å si det sånn. Men vi har hatt en flott påske.

Men det som fikk meg til å blogge i natt var denne lykta jeg hekla før jeg tenkte å finne senga. Grunnen var sløyfa på den som satte en kniv i hjertet på meg. Minnet meg om dåpsdagen til englejenta vår, når hun hadde på seg dåpskjolen, og jeg sto der og fikset på sløyfene slik at kjolen skulle være perfekt på dukka vår. ?
Og savnet ble skikkelig vondt igjen. Så da lar jeg det være med det, og tar tårene med meg i seng og sier god natt ?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

AngelMom Hilde

AngelMom Hilde

26, Orkdal

Jente på 25 år, gift med Frode og sammen har vi to nydelige jenter: Emilie Marie på 4,5 år og englejenta Amanda Elise som ble 4 dager. På fritiden bedriver jeg med hekling, jobber som bowlingvert og driver litt med bowling selv. Her er min hverdag og min hjelp i sorgprosessen av å miste englejenta vår.

Kategorier

Arkiv

hits